Artikler
Gravitomagnetiske felt og gravitoner oppdaget ved hjelp av Londonmomentet forts.
2006-03-25
Det genererte gravitasjonsfeltet er 100 millioner ganger svakere enn gravitasjonsfeltet til Jorda, men, og det er et stort men, effekten er hundre millioner billioner ganger større enn Einsteins Generelle Relativitetsteori skulle tilsi.
Forståelig nok var forskerne selv skeptisk til resultatene.
"Vi gjorde mer enn 250 eksperimenter, forbedret instrumentene over 3 år og diskuterte hvorvidt resultatene kunne være virkelig i 8 måneder før vi publiserte målingene," forteller Tajmar. De håper nå at andre fysikere vil bekrefte resultatet ved å gjør nye og uavhengige målinger.
I tillegg til selve eksperimentet prøvde Tajmar og de Matos også å finne en teoretisk forklaring på målingene. De elektromagnetiske egenskapene til superledere er forklart, i kvantemekanikken, ved å anta at partikler kraftbærende partikler (fotoner) øker i masse, de blir "tyngre". På samme måte, ved å anta at kraftbærende gravitasjonspartikler, gravitoner, øker i masse, kan de modellere det gravitomagnetiske feltet.
"Hvis resultatet blir bekreftet er dette stort gjennombrudd," sier Tajmar. "Det åpner for en ny måte å teste generel relativitet og konsekvensene i den kvantefysiske verden."
Å forsone kvantemekanikk (QM) og generell relativitetsteori (GR) er for mange en "holy grail", den største utfordingen innen teoretisk fysikk i dag. GR er utmerket til å beregne makroskopiske gravitasjonseffekter effekter, mens QM er utmerket til å beregne mikroskopiske elektriske effekter. De to teoriene kan ikke kobles sammen på grunn av fundamentale forskjeller. GR er avhengig av at tid-rommet er jevnt og glatt, mens det ligger i QMs natur at tid-rommet er oppdelt i små biter, kvanta, derav navnet kvantemekanikk.
En mulig løsning har vært å teoretisere frem en gravitasjonspartikkel, et gravitasjonskvant, som på en eller annen måte kunne innlemmes i kvantemekanikken. Så langt har gravitonet kun vært en tenkt partikkel. Tajmar og de Matos kan ha funnet tegn på at den eksisterer i naturen, et virkelig gjennombrudd.
Towards a new test of general relativity?
Forståelig nok var forskerne selv skeptisk til resultatene.
"Vi gjorde mer enn 250 eksperimenter, forbedret instrumentene over 3 år og diskuterte hvorvidt resultatene kunne være virkelig i 8 måneder før vi publiserte målingene," forteller Tajmar. De håper nå at andre fysikere vil bekrefte resultatet ved å gjør nye og uavhengige målinger.
I tillegg til selve eksperimentet prøvde Tajmar og de Matos også å finne en teoretisk forklaring på målingene. De elektromagnetiske egenskapene til superledere er forklart, i kvantemekanikken, ved å anta at partikler kraftbærende partikler (fotoner) øker i masse, de blir "tyngre". På samme måte, ved å anta at kraftbærende gravitasjonspartikler, gravitoner, øker i masse, kan de modellere det gravitomagnetiske feltet.
"Hvis resultatet blir bekreftet er dette stort gjennombrudd," sier Tajmar. "Det åpner for en ny måte å teste generel relativitet og konsekvensene i den kvantefysiske verden."
Å forsone kvantemekanikk (QM) og generell relativitetsteori (GR) er for mange en "holy grail", den største utfordingen innen teoretisk fysikk i dag. GR er utmerket til å beregne makroskopiske gravitasjonseffekter effekter, mens QM er utmerket til å beregne mikroskopiske elektriske effekter. De to teoriene kan ikke kobles sammen på grunn av fundamentale forskjeller. GR er avhengig av at tid-rommet er jevnt og glatt, mens det ligger i QMs natur at tid-rommet er oppdelt i små biter, kvanta, derav navnet kvantemekanikk.
En mulig løsning har vært å teoretisere frem en gravitasjonspartikkel, et gravitasjonskvant, som på en eller annen måte kunne innlemmes i kvantemekanikken. Så langt har gravitonet kun vært en tenkt partikkel. Tajmar og de Matos kan ha funnet tegn på at den eksisterer i naturen, et virkelig gjennombrudd.
Towards a new test of general relativity?
(ESA)