Månen på en millimeter, klar ferdig gå! forts.

Hver puls sender omtrent 300.000.000.000.000.000 fotoner mot Månen (300 billiarder, eller 3x10¹⁷ fotoner). Kun en av 30 millioner fotoner vil nå frem til Månen, og av de som blir reflektert er det kun en av 30 millioner som når tilbake til Jorda. Under optimale forhold er det derfor kun litt over 300 fotoner som når tilbake til Jorda, innenfor et område på 15 kilometer. Murphy er glad hvis de registrerer bare et eneste foton med det 3,5 meter store teleskopet. Det blir litt som å vinne i lotto.

Her ser vi reflektoren på Månen som spiller en sentral rolle i eksperimentet (NASA)

Månen går i bane rundt Jorda, men i gjennomsnitt er Månebanen og Jordbanen rundt Sola helt like. Det er ihvertfall det vi tror, bortsett fra Murphy. Hvis GR er feil, vil Sola trekke ulikt på Jorda og Månen slik at gjennomsnittsbanen til Månen ligger enten litt lengre ute eller litt lengre inne i forhold til Jorda. Murphy regner med at de må gjøre målingene i minst et år før statistikken er god nok til å detektere de små avvikene det er snakk om. Det er dessverre mange feilkilder.

For det første øker avstanden mellom Jorda og Månen med litt over 2 centimeter i året på grunn av tidevannet på Jorda. En annen faktor er at Månen antageligvis har en flytende kjerne som kompliserer beregningene betraktelig. Stillehavets tidevann på vestkysten skyver også mot Nord-Amerika og dytter den inn i New Mexico slik at overflaten synker litt. Andre platetektoniske bevegelser kan også forstyrre eksperimentet. Mye av dette kan heldigvis løses ved hjelp av ultranøyaktig GPS.

Som nevnt i artikkelen om Eksperimentet i L2 for å avsløre skjulte dimensjoner, teknologien har virkelig begynnt å ta igjen teorien. Vi kan bare glede oss over fra fremtiden vil bringe av spennende oppdagelser!

Dette burde også fjerne den siste tvilen om hvorvidt vi landet på Månen eller ikke.

Laser light aimed at reflectors left on lunar surface could pinpoint distance from Earth - and test Einstein's theory

Apache Point Observatory