Månen på en millimeter, klar ferdig gå!

Einsteins Generelle Relativitetsteori (GR) baserer seg på ekvivalensprinsippet, at akselerasjonskraften er lik for alle legemer uansett masse. Galileo Galilei testet dette prinsippet allerede for 400 år siden da han beviste at to kuler med ulik vekt (og masse) falt like raskt mot jordoverflaten.

Nå er de to kulene byttet ut med Jorda og Månen, som sammen i en evig dans faller inn mot Sola. Forsøket går i korte trekk ut på å måle om Sola trekker like mye på Månen som den gjør på Jorda.

Er den gjennomsnittlige banen til Månen rundt Sola sammenfallende med Jorda, som den burde være? (VitNytt)

Dagen etter Neil Armstrong ble det første mennesket på Månen, plantet astronautene en reflektorer på overflaten. En måned senere kunne forskerne sende en laserpuls mot Månen og beregne avstanden ved å måle tiden det tok lyset å reise frem og tilbake. På denne måten kan vi måle avstanden mellom Jorda og Månen med en nøyaktighet på noen få centimeter.

Det er derimot ikke nok for UCSD fysikeren Tom Murphy, han vil ha en nøyaktighet på kun en millimeter!

Eller trekker Sola forskjellige slik at de to banene er forskjellig? (VitNytt)

Einsteins berømte generelle relativitetsteori forklarer gravitasjon og bevegelse ved hjelp av tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Sammen danner dimensjonene et elastisk fundament kalt rom-tid som påvirkes av lokale energikonsentrasjoner. I denne teorien er masse en form for energi, og ethvert objekt påvirker rom-tiden rundt seg og lager slik en "gravitasjonskraft". Det er dette som så ofte blir illustrert med et stramt laken og f.eks. ei klinkekule. Klinkekulen lager en fordypning i lakenet, og objekter i nærheten vil falle inn mot klinkekulen.

Neste side... (2/3)