Artikler

Atmosfæren forts.

2006-05-07
Termosfæren er delt opp i forskjellige sjikt med forskjellige atmosfæriske gasser avhengig av molekylmasse. Temperaturen stiger med høyden og i de øverste sjiktene, mellom 500 og 1000 kilometer ute, kan temperaturen bli hele 2500 grader Celsius. Ved så høye temperaturen blir mange av partiklene ionisert. Hadde det ikke vært for denne ioniseringen ville det være umulig å kommunisere via radio over store avstander, da dette laget reflekterer radiobølger. Termopausen markerer overgangen til Exosfæren. Exosfæren er det øverste atmosfærelaget og starter fra 500-1000 kilometer og strekker seg helt ut til rundt 10.000 kilometer. Her finnes det mest hydrogen og helium som konstant lekker ut i verdensrommet.
LagHøyde [km]Temperatur [Celsius]Masse [%]
Troposfæren 7-17 +30 til -80 80%
Stratosfæren 17-50 -80 til 0 19%
Mesosfæren 50-85 0 til -100 <1%
Termosfæren 85-500 -100 til 1000 <1%
Exosfæren 500-10.000 <1%

Atmosfæren lagivs over Jorda
De laveste atmosfærelagene. Sammenlignet med Jorda er Troposfæren, lufta vi puster, temmelig tynn. (VitNytt)
Det er først i exosfæren at tettheten blir lav nok til at satelitter kan gå noenlunde friksjonsfritt i bane rundt Jorda. En skulle derfor tro at dette ville være en fin grense mellom atmosfæren og verdensrommet. Den offisielle grensen er derimot satt til 100 kilometer, den såkalte Karmangrensen. Theodore von Kármán regnet ut at ved rundt 100 kilometers høyde trengs det betydelig mer motorkraft for å holde høyden. Dette er ikke den eneste definisjonen av verdensrommet. US Air Force gir tittelen astronaut til alle som flyr høyere enn 80,5 kilometer. I X-prize konkurransen ble målhøyden satt til 100 kilometer, og det ser ut til at dette har blitt den generelt aksepterte grensen.

Neste side (3/7)